«Jeg kjøper Asfalt av han med håret på Ålgård», er det mange som sier.
Det er Jan Erik Malmin de snakker om. En høflig og nøktern mann, som kanskje kan oppfattes litt beskjeden der han står på sin faste salgsplass utenfor Amfi Ålgård.
Håret han kjennes igjen på har vært langt i mange år.
– Det har jeg bare latt vokse. Ungene vil jeg skal klippe meg, de har til og med sagt de kan bestille time og betale for meg, men det blir ikke noe av, sier han med glimt i øyet.
Født og oppvokst på Figgjo er Ålgård en plass han kjenner godt. Han kom i kontakt med Asfalt via en kamerat som solgte blader på Ålgård, men som ikke alltid hadde tid til å selge. På de ledige dagene mente han Jan Erik burde slå til, for det var mye godt salg å hente på plassen.
Jan Erik fulgte råd og troppet opp hos Ingeborg på salgskontoret i Sandnes. Han hadde ikke mer enn kommet inn dørene før han hadde selgerkort i hånden.
Til tross for at dette var noe han ikke hadde gjort før, gikk han løs på oppgaven.
– De første gangene jeg solgte Asfalt syntes jeg det var helt greit. Jeg kjenner mange på Ålgård, og mange kjenner meg. Jeg har jo vært litt ute på livet før jeg stiftet familie og ble skilt igjen og alt sånt, sier han.
Jan Erik er ikke den som er først ute med å snakke høyt om seg selv og sine personlige egenskaper. Men han liker å lage mat, og steller godt både til seg selv og andre.
: Vil du si du er flink til det?
– Jeg klarer nå i alle fall å overleve. Noen sier jeg er flink, men det kommer vel an på hvem som eter det, vel?
: Hva er det beste du lager?
– Lammelever som jeg steker og koker, og har brun saus til.
Men noe sushi vil han ikke høre tale om.
– Jeg har ikke smakt, og ikke skal jeg smake det heller. Jeg prøver å holde meg til den gamle måten med maten, og spiser poteter nesten hver dag. Ris innimellom.
Han har mange faste kunder, i alle aldre. Noen snakker han med nesten hver dag.
– De lurer på hvordan det går med meg, og jeg synes det er kjekt å snakke litt, sier han.
Ett Asfalt-magasin selges over to måneder, noe som kan medføre at noen kjøpere tror det har gått lenger tid, og at det er et nytt magasin på gaten. Da passer han på å fortelle at det er det samme.
– Jeg sier fra til folk hvis de har kjøpt bladet allerede. Ikke alle har like mye midler, kanskje særlig ikke minstepensjonister, og har de kjøpt, så har de kjøpt. Jeg tror ærlighet lønner seg, og det får jeg god respons på, sier han.
Jan Erik har bestandig jobbet, blant annet som stillasbygger i Nordsjøen. Men jobben tok på kroppen, og i en alder av 40 år ble han ufør grunnet slitasje.
– Noen år i Kverneland Group har jeg også forsøkt, men helsa tillot ikke mer arbeid av den typen. Det er ikke noe særlig for meg å gå ledig, så det er fint å ha noe å gjøre, sier han.
Mange handler på Amfi Ålgård, og går forbi Jan Erik idet de entrer kjøpesenteret. Tor Ove Lien er én av dem som kjøper med seg et magasin på handleturen.
– Det hender jeg kjøper Asfalt, men jeg kunne helt sikkert kjøpt litt oftere, sier han med et smil.
Det er ikke hvem som helst som får selge Asfalt på kjøpesentrene rundt i distriktet. Senterleder Turid Larsen Skjæveland følger med.
– Ingen andre enn Asfalt-selgere får stå her. Vi har noen retningslinjer som de må forholde seg til, men de to selgerne som står her er bare koselig å ha, sier hun.
Jan Erik er en hun stoler på, og han holder også et øye med det som skjer generelt på senteret, noe senterlederen setter pris på.
Folkene som jobber på senteret har også blitt litt kjent med de som har solgt Asfalt på Ålgård gjennom årenes løp.
– Selgerne bidrar på en hyggelig måte, sier senterlederen.
