Kommunen skal sikre at en har et midlertidig botilbud. Ingen skal stå uten tilbud om et tak over hodet, men usikkerheten gnager likevel. Får jeg forlenget oppholdet mitt her, kan jeg finne en varig bolig – et hjem?
Gatejuristens oppdrag er å gi gratis rettshjelp til rusavhengige og tidligere rusavhengige. Vårt overordnede mål er å sikre at rettsreglene utformes og praktiseres slik at de bidrar til å sikre gode levekår for målgruppen.
Dette året vil vi ha et ekstra søkelys på bolig – hvilke utfordringer er det klientene våre står i.
Et forslag til ny boligsosial lov om kommunenes ansvar overfor vanskeligstilte på boligmarkedet er ute på høring. Gatejuristen skal være en tydelig stemme for våre klienter i høringen.
I forkant av lovforslaget er det utarbeidet en nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken for 2021–2024. I forordet til strategien skriver Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister: «Boligen vår er noe av det viktigste vi har. På hjemmebane er vi trygge og kan leve akkurat som vi vil. Hvordan boligen vår ser ut, hvor den ligger og miljøet rundt, påvirker alle deler av livet.»
I strategiperioden vil regjeringen rette en særlig innsats mot dem som står i fare for å bli eller er bostedsløse, mot barn og unge og personer med nedsatt funksjonsevne.
Gatejuristen møter stadig mennesker som opplever at de ikke bor trygt og godt. De er stadig på flyttefot, det er mange kortvarige opphold, mange opplever at bostedet de har ikke er egnet. Det er rus, bråk, det oppleves utrygt – det er en bolig, men ikke et hjem.
Mange av dem Gatejuristen bistår bor i midlertidige boliger. De faller da inn i gruppen bostedsløse – som om-fatter de som ikke disponerer egen bolig og er henvist til tilfeldige og midlertidige botilbud. Det gjelder personer som bor midlertidig hos venner, kjente eller slektninger, personer som skal utskrives/løslates fra institusjon eller kriminalomsorgen innen to måneder og er uten bolig, og mennesker som sover ute.
Mange av dem som er bostedsløse har vedvarende og sammensatte problemer, og sliter særlig med rusavhengighet og psykiske lidelser. Det å bo dårlig påvirker selvsagt livskvaliteten negativt. Det blir vanskeligere å ta imot og nyttiggjøre seg velferdstjenester – rusproblemer kan forsterkes og det samme kan psykiske utfordringer.
Stavanger kommune bruker stadig mer penger på midlertidig bolig/hospits. Utgiftene til hospits har økt med 7 millioner kroner på to år i Stavanger, ifølge Stavanger Aftenblad. Opp fra 2,9 millioner kroner i 2018, til 5,7 mill. kr i 2019 og videre til 9,9 mill. kr i 2020. Noe av økningen i 2020 skyldes korona. Tallene forteller at det er mange netter som tilbringes i midlertidige boliger. Ikke alle disse boligene oppleves egnet og trygge.
I januar 2021 står over 100 personer på venteliste for å få til-delt kommunal bolig i Stavanger.
I strategien kommer det frem at det er få gode systemer for å søke, tildele og administrere de kommunale utleieboligene. I Norge disponerer kommunene om lag 109 000 boliger, ifølge SSB KOSTRA har antallet ikke-utleide boliger økt, i 2019 var det hele 9 200.
Det er fore-tatt en evaluering av Bolig for velferd – den viser at det går fremover – og at bo-situasjonen for personer med rus og psykiske lidelser er bedre – men i Gatejuristen møter vi mange som ikke er en del av den statistikken.