Jeg tipper vi blir rundt fem stykker i dag. Det er mange som ikke har det så bra for tiden, forteller Jonah Fedorczuk. Han er leder for Skeiv Verden Rogaland, og arrangerer annenhver uke Skeiv kafé. Målgruppen er skeive personer med minoritets­bakgrunn – altså de som i tillegg til å være skeive også tilhører en etnisk, kulturell eller religiøs minoritet.
– Jo flere minoriteter du tilhører, jo vanskeligere er det å passe inn, sier Fedorczuk.

Traumer, angrep og mobbing

Fedorczuk forklarer at hvem som vil kan komme på Skeiv kafe, så lenge du har et åpent sinn og anerkjenner at forskjellsbehandling skjer. Noen er nyankomne flyktninger, andre er andre­generasjons inn­vandrere og noen er inter­nasjonale studenter.
– Vi ser folk som er traumatisert, blitt angrepet både fysisk og psykisk, mobbet på skolen og utstøtt av familie og venner, forklarer Fedorczuk.
Han vet godt hva han snakker om. I Venezuela, hvor han opprinnelig kommer fra og bodde fram til han var 16, er det ikke mye rom for annet enn tradisjonelle kjønn­snormer og heterofilt samliv. Jonah har alltid følt seg som en mann, selv om han ble født som kvinne. Familien tok det ikke så godt da han fortalte dem det som 21-åring. I år, ti år senere, var første gangen moren sang bursdags­sangen til Jonah og ikke det gamle navnet.
– Det var en stor greie for meg, sier han.
Som trans­mann med latin­amerikansk bakgrunn og manglende forståelse både blant familie og venner ble livet vanskelig. Fedorczuk valgte å flytte til Oslo, hvor han etter hvert fikk kontakt med Skeiv Verden.
– Det var alt jeg trengte for å komme meg tilbake på beina, noen som faktisk anerkjente hva jeg gikk gjennom, forteller han.

Møtt med latter

Hjelpen fra det offentlige helsevesenet har Fedorczuk ikke vært fornøyd med.
– De forstår ikke våre behov. Jeg opplevde to terapeuter som lo av meg på grunn av mitt pronomen, da jeg brukte de/dem på den tiden, sier 31-åringen. Han mener velferdsstaten forskjellsbehandler de som ikke lever det typiske A4-livet.
– Det øyeblikket jeg tråkker to skritt utenfor grensen for hva som er ansett som normalt i norske øyne, så blir du ikke lenger møtt med samme empati og forståelse. Det blir vanskeligere å få den hjelpen du trenger for å komme deg videre i livet, sier Fedorczuk.
Spesialrådgiver i Stavanger kommune, Gabriela Tuftedal, syns det er leit å høre om Fedorczuks møte med psykologer.
– Sånn skal ikke skje. Leger og psykologer skal møte alle med respekt, man kan ikke tilby gode tjenester uten å ta brukerens perspektiv på alvor, sier hun. Tuftedal jobber med inkludering og mangfold i kommunen, og viser til spesifikke tiltak rettet mot skeive innbyggere med minoritets­bakgrunn. Blant dem er Introduksjons­programmet for ny­ankomne flyktninger, hvor det informeres om skeives rettigheter og stilling i det norske samfunnet. Hun trekker også fram Nettverk mot æresvold (tidligere Nettverk mot tvangsekteskap), et tverrfaglig samarbeid mellom en rekke aktører som skal sikre god og koordinert hjelp til personer utsatt for æresvold, noe skeive særlig risikerer. Tuftedal syns Skeiv Verden er et flott tilbud.

Når folk kommer hit er det som om lyset går på igjen i øynene deres,du merker det på hvordan de bærer hele seg.
– Jonah Fedorczuk